mandag 21. desember 2009

Gamle Godesetvei 17

En gang for lenge siden kom ei lita jente løpende hjem til huset på Gausel der hun bodde sammen med sin mor og far, 2 søsken, mormor og onkel. Hun hadde laget noe på skolen, et rødt eple av silkepapir, som hun var så fornøyd med. Dette eplet fikk hun lov til å henge opp i vinduet og da det var gjort, stod hun lenge, glad og stolt og så på det.
Denne jenta flyttet noen år senere fra dette huset. Hun flyttet til Hinna, til Tasta og deretter til Lepsøy. Men allikevel hadde hun dette huset kjært. Hun kunne alltid komme tilbake dertil og besøke sin herlige mormor og sin snille onkel. Her feiret hun fortsatt nyttårsafter og av og til julafter, og hadde ennå som tradisjon å plukke plommer fra plommetreet eller rips fra mors ripsbærbusker uansett hvor gammel hun hadde blitt. Ja, der va mange minner fra dette huset. Hun hadde opplevd mye selv de årene hun bodde der, og hun hadde også hørt mye, fordi morfaren hadde bygget det, og moren til jenta og alle tantene og onklene hennes var født og oppvokst her.

I går, ca 9 år senere etter at hun hang opp eplet, stod denne jenta å vasket i dette huset. Nå var det tomt, kun små glemte ting og en bøtte med vann og såpe lå igjen. Mormoren hennes døde i slutten av April i fjor, og huset ble for stort for en onkel.
I dag, kl. 15.30 skal dette huset, for første gang i historien, ut av Halvorsen-familien. Gode tanker om et fredfylt hjem ligger igjen, men alle ting er borte. Alt vi har funnet og alt som alltid har vært der, er ikke der lengre. Bortsett fra en ting; og det er det eplet til jenta som henger i det midterste vinduet i øverste etasje.

fytti, jeg kommer til å savne det huset!
Gamle Godesetvei 17..